Åherligelandsåsyktdetteer!!!!!!!!!

Gjett hva??!!!

JEG HAR NETTOPP BESTILT FLYBILLETTER

TIL ECUADOR!!!!!!!!

Det er faktisk så sykt å tenke på at jeg skjønner det ikke!!!

Men feiten heller!!!

Jeg skal tilbringe 3 aldeles nydelige uker i Ecuador i juleferien!!!

Mitt deilige, etterlengtede og lenge savnede Ecuador!!!

Å, du store gledesfrydefullefryktsomme tid!!!

Jeg tror jeg må ut og gi et stort smellkyss til den første jeg finner!!!!!!

Det her er bare HELT VILT!!!

Små dråper av livets gleder

- Jeg har endelig fått den nye, deilige Leeland-CDen i posten! Og jeg NYYYYYTER den! Den er rett og slett fabulicious!

- Oppgaven er levert, og jeg er dermed ferdig med alle oppgavene for dette semesteret og kan heretter kose meg med å bare lese pensum. Ikke feil!

- Kjerstin har tryllet frem nybakte brød som hun var villig til å dele! *Glis!*

- Min søte lille HP (som fremdeles ikke har noe navn...Tragisk, den er over et år gammel... Åpen for forslag!) har kommet trygt hjem etter et par ukers ferie på SIBAs verksted, og lever som bare det! Savnet var stort, og gleden er derfor enda større over gjensynet! Jeg har til og med fått oppover-pil igjen! Yey!

- Det snødde ikke da jeg gikk hjem fra skolen klokka 21 i kveld! Oh halleluuuja!

- Det er 9 dager til Kirk Franklin & co kliner til i IMI-kirken! And guess who else will BE THERE!!! Jepp, det er meg, det! =)

- Jeg er FRELST av NÅDE og ELSKET av Gud den Allmektige selv! It just doesn't get any better than that!!! =)

Skulkeren...

Joda, jeg er på forelesning for øyeblikket. Ehmm... Og som du skjønner følger jeg svært godt med...

Men jeg planlegger altså å skulke de resterende 2 forelesningene denne dagen byr på. Grunnen er at jeg brukte helgen til å gjøre cirka INGENTING, i stedet for å skrive oppgave. Så når fristen plutselig er ved midnatt i natt, må noe vike.

Pluss at jeg NEKTER å tasse opp til Blindern i denne hersens snøstormen som har bestemt seg for å drepe livslysten min!!!

Prestasjonsangst!

Jadda. Har det ikke vært problematisk nok å måtte gjøre sitt fornødne i samme bygg som andre sjeler før, så ble det ikke stort bedre i dag. Noen har nemlig hengt opp følgende bilder på do-veggen:

Hvem i all verden er i stand til å presse ut noen ting som helst med publikum? Og så på toppen av det hele - DE DER TO??!!! Kunne man ikke valgt noen i Shrek-sjangeren, kanskje??!! Eller i det minste lukket øynene på dem?

Kjenner at Grey's Anatomy aldri vil bli det samme igjen...

He knows too much!

And the winner izzzz....

I kveld slo MUF (Misjonssalens ungdomsforening) på stortromma med BASAR etter møtet. Bare å høre ordet bringer frem gamle minner fra barndommen på Ebeneser Bedehus. Om det var en felles nostalgi eller ganske enkelt NLMsk kultur som var årsaken, var det uansett stinn brakke. Og her snakker vi selvfølgelig loddsalg, løpende premieutdelere, skuffelser og gleder om hverandre, og ikke minst fruktkurver! Ingen basar uten fruktkurver! Punktum.

Som seg hør og bør kjørte man to runder med utlodding, og jeg kjente at irritasjon, konkurranseinstinkt og fristelsen til å kjøpe ALLE loddene til neste runde kom snikende når den ene premien etter den andre forsvant til mennesker som ikke var meg selv. Da første omgang var over, og jeg fremdeles ikke hadde fått utbytte for lodd-investeringen min, høynet jeg innsatsen til siste runde.

Det skulle vise seg å være lurt. Etter frustrerende mange tall som selvfølgelig lå like over eller under mine lodd, gikk det plutselig opp for meg at jeg var den stolte vinner av en deilig gulrotkake! Med MASSE glasur! Ohhhhh mighty joy! Her er skjønnheten:

Rimelig fornøyd med dagens fangst nærmet slutten seg, og én premie gjenstod.

Den siste STORE fruktkurven...

For å gjøre en lang historie kort; Dette bildet er tatt på kjøkkenet mitt nå i kveld:

Hihi!! =D

Og ja!! Jeg kan bekrefte at druer, pærer, banan og kiwi er undervurdert mat klokka 1 om natta!

Er han ikke søt?

Dette er min nye venn, Kalloween.

Han bor i kantina på MF, liker å spre glede til andre,

og titter ofte på folk (Han er akkurat som meg, med andre ord).

Ehh... Javel, okey da...

Han VAR min nye venn, PLEIDE å bo i kantina på MF,

LIKTE å spre glede til andre og TITTET ofte på folk.

Nevnte jeg forresten at han var søt?

Det var han.

Søt som marsipankake! ;)

Roses are red...

Violets are blue.

Teppefallsrosene til Kjerstin er verdens nydeligste,

and SO are you!

And you, and you, and you, and YOU!

Because you are created by the best artist of them all!

WOW!

Fest og basar!

Nåja, kanskje ikke basar, men fest er det i alle fall! Dobbel fest og glede, til og med! For dagen i dag rommer ikke mindre enn TO store begivenheter!

Begivenhet nummer 1:

CHRISTEL OTTERLEI FYLLER 23 ÅR!!! =)

Oh joy!!! Gratulerer sååå masse med dagen, snuppa!

Du bringer latter og glede inn i enhver situasjon, og

I DIGG YOU, you Queen of Hotness!

Grrrrr....!!

Begivenhet nummer 2:

Skitt steike! Lillesøster Marie har fått lappen! Grattis!

Nå blir det full krig om bilen når jeg kommer hjem, og veiene er definitivt ikke blitt tryggere siden sist! Heldigvis begynner hun å få god erfaring i å overleve kræsjing, så vi får håpe på det beste...

Hmm... Unnskyld meg, men HVEM har latt dette...ehh...vesenet... slippe løs bak rattet??!!

Eventyrprinsen ved Gastro

Det var en gang ei jente, ja, la oss kalle henne Ann Kristin, som vandret gatelangs på vei hjem en sen søndagskveld. Hun trasket og gikk, både langt og lenge, og lenger enn langt, og omsider kjente hun duften av Gastros kanelsnurrer og eksotiske soyasauser snike seg inn i nesens innerste rom. Hun motstod fristelsen til å bryte seg inn hos denne lokale delikatesse-sjappa etter stengetid, og fortsatte ferden mot det store lyskrysset.

En ukjent kvinne stod fanget bak sykkelen sin rett ved hushjørnet, og Ann Kristin måtte derfor ta et steg ekstra til siden. Samtidig så hun et par tunge bæreposer komme faretruende nær da et par andre mennesker også valgte samme fluktrute, dog i hennes motsatte retning. Takket være hennes snarrådighet unngikk hun sammenstøtet. I forskrekkelsens øyeblikk kastet hun blikket opp.

Det var da hun så dem. Øynene. De øynene. Blikket. Det uskyldige, varme blikket som borrer seg inn i enhver kvinnes sjel og ber deg om å gi opp alt. En eventyrprins' blikk, forsøkt gjemt under en stripete lue. Et blikk som stirret rett inn i hennes innerste dyp. Samtidig fylte stemmen hans hvert tomrom i hjertet hennes, og det var da det gikk opp for henne. Hun hadde sett ham. Hun kunne tatt på ham. Hun kunne hilst på ham. Hun kunne (kanskje, sånn rent hypotetisk og svært teoretisk sett) fått ham til å innse at han snart skulle passere stedet hvor kvinnen i hans liv bor. Christel, that is.

Men så var øyeblikket over. Muligheten var borte. Og Ann Kristin grep den ikke da den var der. Det kunne blitt de to for alltid. Hun og han. Christel og Alexander. Men Herr Rybak vandret uvitende videre... Og de levde foreløpig ikke lykkelig sammen alle sine dager.

Men...

ÅRRE HEITE, han veit ikkje ka han gjenge glipp ta!!

Freeeeeeedom!

Og DER var oppgaven levert! Hele to timer før fristen går ut! Nice! ;)

Så nå skal jeg nyte kvelden sammen med samboerne og en kopp te.

Forresten så er jeg ganske glad at man modnes med alderen...

For å si det sånn; 9. klasse er heldigvis et tilbakelagt kapittel:

Hjelpemegvel...

Alt man finner gjemt i en gammel PCs skjulte mapper!

Prioriteringer...

I dag prioriteres dette...

...på bekostning av dette...

Sånn går det når man somler og ikke skriver oppgavene sine når man fremdeles har massevis av tid til det... Fy skamme seg!

Tålmodighet er en dyd

Forrige uke kjøpte jeg meg en kjekk liten sak. Nemlig en skinnende rød avtalebok! Den er så perfekt at jeg får både ukontrollerte smilerykninger og heteslag om hverandre av å tenke på den. Jeg tuller ikke! Sjekk ut herligheten, liksom:

Problemet er at den er litt for ny. Den er nemlig for 2010... Sykt dårlig timing, med andre ord. Men siden det ble litt teit å kjøpe en for i år nå som det snart er jul og nyttår og hele "la-oss-ødelegge-julestemningen-med-å-begrave-butikkene-i-julestæsj-et-halvt-år-før-julaften"-pakka, så ble det som det ble. Jeg måtte bare ha den, for den var så fin. Nemlig.

Men greia er at jeg tror det skjedde en eller annen konstruksjonsfeil da jeg ble skrudd sammen, for jeg eier jo ikke tålmodighet på visse områder. Og dét er strengt tatt ingen fordel når man sitter der med en sinnsykt deilig og helt ubrukt avtalebok som fremdeles er helt unyttig i noen måneder til.

Jeg blir gaaaaal av å ikke kunne fylle den ut med masse kjekke planer og happeninger. I stedet sitter jeg her med en stygg SiO-studentkalender som bruker opp all skriveplassen min på å reklamere for Chateau Neufs uinteressante fyllafester, og den må jeg leve med resten av 2009. Er det rart folk finner på å bli bankranere og telefonselgere?! Kjenner at noen definitivt burde forske på den kausale relasjonen mellom årsak og virkning her...

Okey, den var kanskje litt langt ut på viddene den siste der. Faktisk så ser jeg nå at jeg er totalt ute og kjører. Men POENGET er... At jeg har et intenst, sterkt, overhengende og irriterende behov for å vite hva som skal skje på alle de blanke sidene i 2010-boka mi. Men vet jeg det? Nei. Kan jeg vite det? Niks. Hva gjør man da? Man venter...Tålmodig. Til tross for at nysgjerrigheten prikker meg så hardt på skulderen at jeg får blåmerker.

Heldigvis får jeg lov å tro at tålmodighetens pris er et par hyggelige overraskelser og nye lærdommer. Det er jo litt fint med helt tomme sider også. De er rene. Og ikke oppbrukte. Klare til å fylles når de kommer.

Det blir fint å fylle dem :)

"When no one is there to hold your hand,

when all you know seems so far away

and everything is temporary,

rest your head;

I am Permanent!"

(C) David Cook

Tenk så fint det hadde vært

om jeg bare kunne pekt og sagt: "Den tar jeg, takk!"

Lei av kvisene dine?

Se denne, så får du nok et nytt perspektiv på saken...

Akk...

Ja, jeg skriver da altså bokreferat. Som i bunn og grunn går ut på å lese 10 sider og gjenfortelle dem på ca. 1000 ord. OG, hehe, jeg har ikke lov å mene noen ting som helst om det jeg skriver... I hvertfall ikke skrive ned det jeg i såfall måtte mene :P Jeg trenger rett og slett nesten ikke tenke!

Anyway... Jeg har tre stykker av denne typen bokreferater å skrive. Og DET burde strengt tatt ikke være den største kunsten i verden. Hadde jeg bare ikke hatt internett... ARRGG!!!

Led oss ikke inn i fristelse...

Bukseløs!

Ohh noo!!! Hvem har stjålet den nye buksa mi?!! Jeg finner den ikke i skapet mitt...! Og ikke i skittentøyskurven... Og ingen andre steder heller! Serrrrrriøst!!! Skjer med det da...?

Har du knabba buksa mi??!

HVOR ER DEN???

Caribbean party!

Nå har det seg sånn at bitte lille Ann Kristin plutselig innså at hun i skremmende fart nærmet seg en alder av 22 år. 22 HELE ÅR!!! Halloooo, jeg er jo i ferd med å bli gammel her! Kjære vene...

I alle fall. Jeg tenkte at jeg måtte jo sørge for å nyte ungdommen så lenge jeg kunne, og smalt derfor til med å invitere en skokk folk på Caribbean party på fredag som var. Det var med andre ord en for tidlig bursdagsfest kombinert med en avlutningsfest av å være 21-åring.

Jeg handlet inn halvannet tonn frukt og godteri og klasket sammen litt gélé, sitronfromasje, marengskake, fruktsalat og diverse fruktfat og annet digg, og jammen ble det travelt med å åpne døra her. Folk veltet inn for å henge med meg og mange andre, og etterhvert ble til og med temperaturen tilnærmet tropisk. Antrekkene var gjennomført karibiske, og jeg tror mange møtte nye ansikter og fikk seg et par nye bekjentskaper. Kjempegøy! =)

Tror de aller fleste ble småhypre takket være fruktsukker-overdose i løpet av kvelden, og praten gikk lett hele tiden. Utrolig kjekt å være vert for en sånn god gjeng mennesker! Så her er min oppsummering:

"Selg-alt-du-eier-og-gi-til-det-fattige"-markedet vel gjennomført!

12. september var den store dagen da Breakpoint Ecuador arrangerte "Selg-alt-du-eier-og-gi-til-de-fattige"-marked i Storsalen til inntekt for ledertreningsarbeidet Normisjon støtter i Ecuador. Du som har fulgt med på bloggen min en stund har sikkert fått med deg at vi har jobbet hardt og lenge for å få det til, og da alt stod klart inne i bygget dagen før dagen, var nervene på topp! Mange frivillige hjalp til med å rigge til alt sammen, og her ser du litt av utvalget før vi gikk spente til sengs den kvelden:

Klokka 10 på lørdagen åpnet vi dørene, og folk LØP OM KAPP inn i bygget. Du kan tro det var et syn! Ei dame hylte "VEEEESKEEEENEEE!!!!!!!!" mens hun trampet ned en mann som langet målrettet mot bordet med antikke/diverse saker og ting. Utrolig morsomt!

Til vår store glede var det flere av selgerne som fikk høre at det var så god stemning og atmosfære på markedet. Man kan da ikke befinne seg i et bygg som Storsalen uten å kjenne på en liten dose Hellig Ånd i samme slengen ;) Lokalet var dessuten fullt fra vi åpnet til vi måtte følge ut de siste klokken 16, og her får du forhåpentligvis en liten følelse av hvordan vi hadde det:

Etter stengetid var det pizza for alle de frivillige som hadde stilt opp og deretter telte vi penger og ryddet etter oss. Totalt fikk vi inn over 68 500 kr, og det er vi strålende fornøyde med!! =) Dessuten ble gleden enda større da vi fikk gitt fra oss alle restloppene til noen av Storsalens nyinnflyttede naboer som så ut som de hadde kommet til himmelen da de plutselig fikk lov å ta alt de trengte av det som var igjen etterpå. De rensket faktisk lokalet, noe som kom både dem og oss til gode :)

Så gjenstår det bare å takke alle dem som har stilt opp på alle mulige måter sånn at dette har vært mulig å gjennomføre, og vi håper at Breakpoint Aserbajdsjan tar utfordringen om å ta ansvaret for et eventuelt marked til neste år :)

Markedsdag på lørdag!

Steike! Nå er det bare to dager til selg-alt-du-eier-og-gi-til-de-fattige-markedet! Her ser du en liten filmsnutt om hva pengene går til:

Ledertrening i Ecuador from Normisjon on Vimeo.