lørdag 2. mars 2013

Hurra for Mateo!

For 3-4 uker siden ble jeg plutselig invitert i superkoselig bursdagsselskap til en nydelig liten sjarmør som fylte sitt første år i starten av februar. Lille Mateo er sønnen til en av naboene der jeg og Ida bodde i i 2011 da vi var volontører her, og det var virkelig veldig kjekt å bli invitert for å feire ettårsdagen hans! Her har han fått på seg noen fine nye klær som han antakelig kommer til å drukne litt mindre i om ikke så lenge.IMG_9845

Dessuten var det innmari kjekt å treffe igjen mine kjære fine små barn, nemlig Jorge, Ricardo og Ester, og selvfølgelig resten av familien Guasco.

IMG_9870IMG_9856

Stolt tante, mamma og morfar med den lille godgutten:

IMG_9848IMG_9847

På toppen av det hele er den legendariske Señorita Sigrid på plass igjen her nede, og den sinnsykt spreke 77-åringen var jo naturligvis tilstede på festlighetene. I løpet av de nesten 40 årene hun tilbrakte her nede var det med denne familien hun bodde, så det er stor stas både for henne selv og familien at hun er her nede igjen nå.

Ettermiddagen startet med middag og mye skravling rundt bordet, og deretter gikk vi videre til selskapslekene. "Hviskeleken" og "finn vennen din" slo godt an, og her er Jorge i full gang med å lete etter Señorita Sigrid:

IMG_9849

Dessuten hører det selvfølgelig til å ha en skikkelig piñata her, og da den ble slått hull på endte alle ungene opp på gulvet for å samle sammen godteri før jeg hadde fått sukk for meg. Jammen bra at de hadde lagt til side godteposer til oss voksne sånn at vi også fikk litt Smilefjes som blunker

IMG_9858IMG_9859

Som seg hør og bør hadde de jo også skaffet en gigantisk bursdagskake, og etter at vi hadde spist middag og lekt ei stund var det på tide å stappe hodet til minsten ned i kaka. Å neida, selv ikke om man bare såvidt er i gang med livet slipper man unna denne tradisjonen.

IMG_9846IMG_9862IMG_9864IMG_9865

Deretter tok  mormor Antuka og Señorita Sigrid ansvar for å dele ut kakestykker til gjengen, og jammen fikk vi en solid porsjon!

IMG_9866

Etter hvert tuslet folk litt hjemover, og siden det her ikke er vanlig å åpne opp gavene foran gjestene ble denne siste delen drøyd til de fleste hadde gått hjem. Jeg fikk likevel med meg det hele, og det virket som at Mateo og resten av familien var godt fornøyd med dagen.

IMG_9871IMG_9869IMG_9872

Hipp hurra for Mateo!

IMG_9851

fredag 8. februar 2013

ENDELIG en strandtur

For ei uke siden var det FINALLY på tide å få litt varme i kroppen, og jeg kasta meg på en buss ned til Guayaquil og videre til Salinas. Der møtte jeg min kjære roomie Elisabeth og gjengen hennes som var i full gang med å diske opp den herligste grillmiddagen til totalt 20 personer. Til maten var ferdig vandret jeg rundt og tok litt bilder mens det pøsregnet rundt oss, og så ble det endelig tid for mat!

IMG_9793IMG_9794

Superdigg grillet kjøtt, potetmos, soppsaus og stekte grønnsaker var midt i blinken en seint kveld etter nesten 8 timer på reisefot!

IMG_9795IMG_9797

Og Elisabeth var jo så klart koordinatoren og organisatoren og administratoren for det hele Smilefjes

IMG_9798

Så bar det for min del rett i seng etter tidenes dessert (brownie, iskrem, jordbær og bringebær), men dessverre ble det en sykt dårlig natts søvn. Når regnet plasker ned utenfor, naborommets ekstremt bråkete air condition-dings skrur seg av og på hvert tiende minutt gjennom hele natta, og man i tillegg ligger og svetter når man er vant til å fryse under et svært ullteppe, da er det ikke ideelt, gitt. Jeg tror faktisk ikke jeg hadde blund på øynene…
Men når man dagen etter våkner opp til en sykt digg frokost, da kan man jo ikke klage likevel. Vi tok en tur på SuperMaxi og handla det vi trengte, og tilbake på hotellet mekket vi sammen eggerøre, fruktsalat, masse deilig pålegg, maracuya-juice, varm melk med sjokoladepulver og mere til.

Carlos var helt rå på eggerøra og juicen!

IMG_9800

Her sitter de tre andre norske jentene (1 masterstudent og 2 Misjonsallianse-volontører) og venter på den deilige frokosten:

IMG_9801

Veldig kjekke jenter! Fra venstre sitter Ingvild, Nikki og Inger Marie:

IMG_9802

Lørdagen regnet det heldigvis ikke, så dermed bar det av gårde til stranda med gjengen. Vi koste oss litt i varmen på stranda (var ikke så veldig mye sol, men i alle fall opphold), og så skulle hele skokken av folk ut og leke seg på vannscootere, og det var ingen nåde å få da jeg ba så fint jeg kunne om å slippe. Elisabeth er ei bestemt jente, så ut på vannscooteren havna jeg. Men jeg fikk sitte bakpå med Carlos, som har gjort det der ørten ganger før, så jeg følte meg ganske trygg (bortsett fra de tjue øyeblikkene da jeg var sikker på jeg skulle dø…). Og jeg ble også tvunget av ham til å prøve å kjøre doningen selv ei stund også, så nå har jeg jammen meg kjørt vannscooter, gitt. Synd jeg ikke har noen bilder av det, men vi lagret alle tingene våre på et trygt sted mens vi raste rundt, så da hadde jeg ikke så mye kamera å ta bilder med.

Etterpå var vi blitt ganske sultne igjen, så vi fikk oss litt middag like vel stranda og satt og skravla ei hel stund.

IMG_9804IMG_9805IMG_9807IMG_9808

Etterpå var jeg så inderlig trøtt etter ei natt uten søvn og masse liv hele dagen at jeg rett og slett tok turen tilbake til hotellet for å slappe av litt, og da de andre var klare for å reise inn til byen igjen på kvelden orka jeg ingenting annet enn å bare sove, så jeg la meg sykt tidlig. Jeg hadde forøvrig fått byttet rom til et sted som var mye, mye roligere, så endelig fikk jeg sove. At jeg delte rom med en gigantisk kakkerlakk og at en kjempemaur på nesten to cm klatra på låret mitt om natta var vel kanskje ikke helt ønskelig, men jeg fikk i det minste sovet bedre på det nye rommet.

Neste morgen våkna jeg til et nydelig vær, og jeg innser at det samme skjer hver eneste gang jeg er på stranda i Ecuador; det blir skikkelig fint vær den dagen jeg skal hjem…

IMG_9811IMG_9812

Som dagen før mekket vi også søndagen sammen en digg frokost, og det var veldig artig å henge på kjøkkenet sammen med damene som også holdt på å lage noe mat der.

IMG_9821IMG_9822

På grunn av at vi alle sammen var sykt treige med å stå opp, og at ting alltid tar tid her i landet, var det allerede langt utpå dagen da vi hadde spist frokost, så jeg fant ut at jeg burde komme meg av gårde hjemover for å slippe å reise oppover fjellheimen så seint på kvelden. Jeg sa derfor hadet til Elisabeth og resten av gjengen jeg hadde blitt litt kjent med de siste dagene, og fant meg en buss til Guayaquil og etter hvert derfra til El Tambo.

Sykt kjekt å henge med Elisabeth og å møte hennes venner og de tre andre norske jentene der nede på kysten! Kule folk fra ende til annen! Dessverre for Elisabeth er hennes opphold i Ecuador (for denne gang) over nå til uka, noe som også betyr at vi ikke møtes mer her nede nå, men jeg gleder meg til nye sprell med henne i Oslo når jeg er tilbake der om et par måneder.

IMG_9825

onsdag 30. januar 2013

Sisay-konsert i Cañar

Det er ikke så innmari ofte det er svære konserter i Cañar, men når det først stelles i stand noe er folk flinke til å dukke opp. Det stemte også på lørdag, da byrådet organiserte gratis utekonsert som en del av jubileumsfeiringen. Og folk trodde knapt det de hørte da ryktene for noen uker siden begynte å svirre om at selveste Sisay skulle komme for å spille. Det er en stor gruppe med folk fra Otavalo i Ecuador som har slått skikkelig an i utlandet og som har endt opp med å slå seg ned i Japan. De er i tillegg svindyre å få til å spille, så man kan fort se for seg at det ikke akkurat har vært billig å få dem til Cañar. Men hva gjør man vel ikke for å vinne publikums godvilje? I samme slengen kan det også nevnes at dette i alle høyeste grad ble promotert som et "sunt arrangement" hvor man først oppfordret folk til å feste på en sunn måte, og i neste åndedrag passet på å bruke et par minutter på å reklamere for at det var gratis alkohol i baren hvor man kunne forsyne seg så mye man ville. Alt i regi av kommunen/byrådet… Vi stod der og ristet på hodet hele gjengen da denne selvmotsigende promo-seansen gjentok seg opptil flere ganger…

Men konsert ble det nå i alle fall. Først spilte ei gruppe fra Cañar, deretter kom ei overraskende populær dame som sang innmari triste og hylete sanger, og så kom endelig Sisay på scenen. Takket være fantastisk elendig kommunikasjon mellom medarbeiderne fyrte man like gjerne opp alt fyrverkeriet i starten av Sisay sin opptreden, noe som ble særdeles forvirrende for oss i publikum. Hvor i alle dager skulle man følge med, liksom? Og ut fra reaksjonene til ungdommene vi hang med var det tydelig at det ikke bare var jeg som syns dette var direkte uhøflig ovenfor Sisay…

IMG_9784

Så selve Sisays opptreden var noe rotete takket være veldig mye fyrverkeri i alle retninger, men alt i alt var vi veldig fornøyde. Både gruppa og danserne deres var jo kjempeflinke, og det er gøy å høre skikkelig Andes-musikk live Smilefjes

IMG_9785IMG_9790IMG_9791

Etter at Sisay hadde spilt ferdig skulle det enda ei gruppe opp på scenen, men da var klokka blitt nærmere ett om natta, og hele gjengen var jevnt over enige om at nå var det nok for kvelden. Så vi fant oss en bil vi kunne sitte bakpå og ble kjørt hjem i en feiende fart, og jeg sovna så fort jeg fikk trukket dyna over meg.

Her har dere et par klipp fra kvelden:

 

Grilling slik man gjør det her

Når vi nordmenn skal grille har vi i grove trekk to måter å gjøre det på. Enten slenger vi et par pølser og en karbonade på engangsgrillen, eller så er det full rulle med de deiligste koteletter og kjøttstykker og salater og tilbehør i alle varianter. Den vanligste Cañar-varianten innebærer kylling og marsvin. Så når jeg og GUS-gjengen blir invitert på grilling hjemme hos noen herfra, da vet man hva som venter. Heldigvis har folk stor forståelse for at vi fremdeles syns dette er litt rart, og de syns det er veldig moro å se vår reaksjon når de skrider til verket som om de aldri har gjort noe annet før. Og alle engasjeres selvfølgelig umiddelbart. Noen må gjøre klar grillen, andre må finne gress for å mate de heldige marsvinene som ikke skal bli mat i dag, noen må ta knekken på marsvinene og gjøre dem klare til grilling, noen må lage marinade og koke ris og poteter, noen må klargjøre kyllingen og pølsene… Nei, her slipper ingen inna.

Daniel ble grillansvarlig og satte i gang med å klargjøre grillen:

IMG_9744

Cecilia og Magdalena tok seg av marsvinene, og Magdalena er visstnok ekspert på å drepe marsvin ved å knekke nakken/hodet dens og deretter dra ut et øye slik at blodet kan renne ut gjennom hullet der…

IMG_9745

Cecilia har tydeligvis ikke lært å drepe marsvin på noen annen måte enn å kutte halsen på dem, og hun lot derfor Magdalena gjøre grovarbeidet mens hun selv tømte marsvinene for blod.

IMG_9746

IMG_9747

Etterpå drog de av pelsen på dyrene (gjøres etter at man først dypper dem i kokende vann og deretter røsker av pelsen), og så kunne Magdalena ta dem med utendørs for å rense dem klare til grilling. Hun skrapte av resten av pelsen med en kniv, kuttet opp buken på dem, drog ut tarmer og andre innvoller som ikke skal spises, og vrengte dyrene helt slik at innsiden kom ut. Og dette gjør hun i iskaldt vann uten å trekke en mine… Jeg er fascinert!

IMG_9748IMG_9749IMG_9750

Sigurd ble plutselig sysselsatt av lille Josué som ville ha ham med for å finne gress til marsvinene som fremdeles levde inne i burene sine. Og vi lo godt alle sammen da han kom drassende med et svært lass opp den tunge bakken. Tipper marsvinene ble godt fornøyde Smilefjes som rekker tunge

IMG_9752IMG_9753

Nede ved grillen hadde noen gjort klar kyllingen, og Daniel var allerede i gang med å grille. Men siden det her er damene som pleier å ta seg av grillingen klarte ikke Magdalena å holde seg borte og måtte nedom for å sjekke at alt gikk greit for seg.

IMG_9754IMG_9755

Kyllingen var ganske kjapt ferdig, og da var det på tide å begynne å grille marsvinene. Men først kjempet opptil flere en svært så hard kamp for å få tredd dyrene ned på den dingsen de bruker til å grille dem med. IMG_9757

IMG_9758

Da det endelig var klappet og klart for marsvin-grilling ble selvfølgelig Lars og Sigurd satt til å ta seg av det. Så de snurret og snurret det beste de kunne mens vi andre stod rundt og nøt livet Smilefjes. Her får Lars instruksjoner av Silverio på hvordan dette skal gjøres:

IMG_9759IMG_9762IMG_9769

Magdalena kom for å smøre på marinaden og passe på at alt gikk greit.IMG_9770

Daniel passet også på å inspisere guttas jobb.

IMG_9773

Til slutt var det endelig klart for middag, og vi fikk som vanlig noen respektable porsjoner. Men jeg overrasket meg selv og klarte å spise opp alt jeg fikk (bortsett fra marsvinets hode som jeg generøst gav til lille Josué som satt ved min side). Og jeg tror det er en av de bedre marsvinmiddagene jeg har smakt, for de var veldig sprøe i skinnet og da er det nammenam!

IMG_9775IMG_9776

IMG_9777

Veldig god mat, veldig koselig selskap, kjempehyggelig familie og morsomme GUS-studenter kan ikke annet enn å være oppskriften på en suksessfull ettermiddag. Og takket være all maten var jeg mett resten av kvelden og vel så det.